Roadtrip part 3

San Francisco innfridde alle forventninger og mer til. Dagen startet med frokost på en lokal cafe som vi ble anbefalt av en tilfeldig amerikaner som vi møtte foran hotellet. Han kunne selv gå god for at han var lommekjent og kunne bussrutene på rams, hvilket ga oss tiltro til hans ekspertise. Tones blonde hår og blå øyne fikk en kafegjest til å tippe på at Italia var hennes nasjonalitet, idet han kalte køen der vi stod for «the pretty section». Vi måtte undskylde ham da han var i en delvis beruset tilstand.

Når man er i San Francisco er det et must å ta en tur med «the Cable cars», et tur ned Lombard street - the very crooked street- og en tur ut på det blå for å sjekke understellet til «the Golden Gate Bridge» og fluktmulighetene fra Alcatraz. Ifølge kapteinen var det bare to mennesker som har klart å flykte fra øya: selveste Sean Connery og Clint Eastwood. Båtturen satt sine spor, med tanke på både historie og hudfarge. Vikinger som vi er lot vi solkremen bli i toalettvesken og hummerfargen innta kroppene. Lenge leve Aloe Vera!

Etter enda noen timer med shopping ble det full overhaling på hotellet før vi dro ut for å sjekke ut byens natteliv. Til alle store forundring var taxisjåførens yndlingssport intet ringere enn kvinnefotball og han visste mye mer enn oss om emnet. Han kunne fortelle at Norge hadde vunnet gårsdagens kamp mot Tyskland og at dagens VM-kamp ble spilt av New Zeland og England med sluttresultat 1-2. Vi ble imponert og målløse ettersom vi aldri har hørt slikt fra en mann...

Så var det på tide å innta dansegulvet. Vi ble kjørt dit av en taxisjåfør som heller ville ha damene på soverommet enn på fotballbanen og som virket litt bitter på livet. Med den ene syrlige kommentaren etter den andre, fortalte han oss at hvis vi så på USA som et «perverted Disneyland» så gav det mer mening. «Don't take anything seriously!» var hans råd idet vi ble sluppet av i et nattklubbstrøk. Og det som skjedde på dansegulvet i San Francisco velger vi å ikke ta seriøst. Da klokka var passert midnatt og det var på tide for norske prinsesser å komme seg hjem, skulle det vise seg å være lettere å komme til enn fra dette strøket. Mens vi desperat forsøkte å få tak i en taxi kom vi i snakk med noen hyggelige amerikanske gutter. De sa at de også trengte taxi, men at de jo ikke kunne snappe en rett foran øynene våre. Så idet en taxi omsider stoppet, kunne vi stige inn. Invitasjonen til å bli med dem hjem en tur kom først når vi satt inne i taxien. Too late. You snooze you looose.