Roadtrip part 1

Før morgenfuglene sto opp i Oslo var de fire frøknene allerede på vei til Gardermoen i «gliset» til Ingrid. Sola skinte og alt lå tilrette for en finfin ferie. Allerede før vi nådde Gardernoen hadde Elisa utbrutt «Tenk, jenter, me e på roadtrip!» fire ganger. Entusiasmen var, tro det eller ei, like stor hver gang. På Gardermoen ble vi kroppsvisitert og fikk i oss litt morgenmat før flyet tok av mot Amsterdam og Portland. Ombord på flyet («Kryss fingrene for at det er skjerm på hvert sete, jenter!») ble vi sittende som nødutgangansvarlige og fikk stifte bekjentskap med den koselige flyvertinnen fra Delta Airlines. Flyreisa gikk unna, godt hjulpet av opptil flere filmer og TV-serier, samt Boris fra Estland, som hadde overhørt vår samtale med flyvertinnen og leverte fra seg reisetips, punktvis, skrevet med løkkeskrift på en spypose. Vedlagt spyposen fulgte en liten lapp med navn, nummer og mailadress. «In case of an emergencey» stod det på lappen. La oss håpe det blir en emergency, tenkte vi...

Vel fremme i Portland hadde ikke Elisas baggasje kommet frem. Lite visste vi om at dette skulle prege de to neste dagene med utallige telefoner til Delta Airlines baggasjescervice. Ingen svar, intet køsystem, opptatt, frekke folk og flerfoldige «Sorry, there's nothing else I can do for you.» Hvorpå de som regel la på uten å si hadet, eller andre høflige ting man i tidlig alder lærte at man skulle gjøre. For å røpe enden på visa, så fikk Elisa baggasjen sin til slutt, men først etter at vårt opphold i Seattle var over.

«Seattle?», tenker du kanskje. Og ja, vi kan bekrefte. Det var dit turen gikk. Tre timer nord for Portland ligger Emerald City, med Grey's Anatomy, Mc Dreamies og Fraiser Crane. Og Space Needle. Vi leide oss en bil for å ta oss oppover, og jentene med smilet og sjarmen på plass fikk en knakende fin oppgradering på bilen, til en klekkelig pris. Juhu..En Jeep Grand Cherokee med god baggasjeplass og ikke minst god plass til fire jenter på tur. Svært god plass. Boltreplass rett og slett. Og på roadtrip skal det boltres.

På plass i Seattle ble det en tidlig kveld for jenter som hadde reist langt og lenger enn langt, men på morgenkvisten var vi klare for dyst. Langt tidligere enn når vi er vant med å begynne å bevege oss utomhus. Men da får man vel mer ut av dagen, er det ikke slik?

Seattle monorail og Pike Market stod på programmet, med den obligatoriske turen til den første Starbucks kafeen i verden og et lite blikk på «The Bubblegum house». Etterpå hadde vi lunsj på den dreiende restauranten i Space Needle. Fin utsikt.

Så til det som skulle vise seg å være dagens høydepunkt. «Ride the Duck»-tour bil/båt tok oss rundt i hele Seattle og med tidenes guide, Claire Bouyant. Hun var et fyrverkeri og serverte den ene gode historien etter den andre. «I'm a teacher. My my mum knows I do this for a living. My dad thinks I teach. She tells him lies. She's a good wife.» og «These floating homes have an average prize of about $1.8 million. I'll show you where I live. Do you see that red house over there? And then there's a blue one next to that. And then that pretty grey house with the American flag on top of it? I live about five miles north of that house.» Seattle og Claire Bouyant leverte!